Sindre hadde en god oppvekst med støttende foreldre. Det var ingenting som tilsa at han skulle bli rusavhengig. Nysgjerrighet og søken etter ekstreme opplevelser var noe av det som tok ham fra en russ som likte å feste med alkohol, til å bli rusavhengig.

Han gikk fra en som ruset seg på fest til en som måtte ruse seg hver dag på tunge rusmidler. Selv overdoser og hjertestans var ikke nok til at han skjønte at narkotika hadde overtatt kontrollen i livet.

Han har opplevd hvor utbredt kokainbruken er blant ungdom, og hvordan kokain fort blir introduksjon til bruk av andre og enda tyngre rusmidler.

Etter 6 år som rusavhengig er han i dag rusfri. Hans drivkraft er å påvirke kulturen til å finne gleden innenfra og bygge et godt liv, uten behov for rusmidler som ytre stimuli.

Han har erfart hvordan jakten på sosial status fort kan bli drivkraften i å prøve å finne mening i livet. I troen på at livet skal være en evig opptur blir rusen enten en flukt fra indre smerter eller det gir oppturen de ikke klarer å lage i livet i hverdagen.

I dag er han et på bedre sted enn han noengang har vært med ett helt nytt liv som rusfri og i fast jobb.